Weekly News

Christer Fuglesang om matematikk

Christer Fuglesang havnet på alles lepper og ble hyllet av hele det svenske folket når han i desember 2006 ble den første svensken i verdensrommet.

”Hvis sjansen til å dra ut i verdensrommet dukker opp så må jeg ta den.”

Christer Fuglesang er mest kjent for å ha gjort det som mange drømmer om siden barndommen; å dra ut i verdensrommet. Men det var tvert imot noe barndomsdrøm som lå bak den allsidige romfarerens karriere som astronaut.

Det var en blanding av tilfeldigheter og en voksende tanke om at hvis sjansen til å dra ut i verdensrommet dukker opp så må jeg ta den, forteller Christer.

Men la oss spole tilbake til studietiden i Stockholm der alt en gang begynte. På gymnaset gikk Christer på linjen for Naturvitenskap, og matematikk og fysikk ble favorittfagene. Så falt valget på Teknisk Fysikk ved den Kongelige Tekniske Høyskolen (KTH). Han forteller at han alltid har valgt utdanning etter hva han syntes var moro og interessant. I begynnelsen hadde han ingen ambisjoner om en Phd eller å bli forsker. Det var noe som vokste frem i studietiden da han merket at han trivdes med studenttilværelsen og at forskningen virkelig interesserte ham. Etter militæret fulgte et stipend som bragte Christer til Cern i 1988 og partikkelforskning skulle oppta all hans tid helt frem til dagen da hans karriere for all fremtid skulle forandres og gjøre ham til den han er mest kjent som i dag; Christer – Astronauten.

Det var sommeren 1990 at en venn av Christer leste en annonse hvor de søkte astronauter og tipset Christer om dette når han var på besøk i Stockholm. Christer bodde og jobbet da som partikkelforsker i Cern. Christer skrev en velformulert søknad og ble ansatt av European Space Agency (ESA) to år senere. Det var ulike omstendigheter som gjorde at det tok 14 år innen Christer reiste ut i verdensrommet. I disse årene jobbet han på ulike steder og hjalp til med å forberede romstasjonen, men fra 2002 når det ble avgjort at han skulle reise ble det mye fokus på trening innen selve romferden. Den 10 desember 2006 var det endelig klart for avreise. Oppskytningen ble gjort fra Cape Canaveral med romfergen Discovery – et øyeblikk store deler av Sveriges befolkning husker da de satt klistret foran tv. Etter et par år med PR-arbeid og flere forberedelser var det i 2009 klart for den andre romreisen. Etter sine to romferder er Christer fortsatt Sveriges eneste astronaut og han forteller om de mest heftige minnene fra romreisene: Vektløshet, utsikten over jorden som stadig endret seg og spacewalks er mine absolutte favorittopplevelser fra verdensrommet.

Etter sin andre romferd ble Christer i 2010 sjef for forskningen ESA gjør på den internasjonale romstasjonen ISS (International Space Station). Han er fortsatt ansatt av ESA og har status som astronaut men har i de siste årene vært lånt ut til Sverige hvor han jobber med forskning og undervisning på KTH. Foruten å undervise i sitt egenutviklede kurs Bemannet Romfart, er han ansvarlig for et av KTHs populære Masterprogram; Fly og Romteknikk.

Slik som ved samtlige av KTHs Masterprogram er dette et internasjonalt program som tiltrekker seg studenter fra hele verden, sier Christer.


For å ytterligere øke interessen for verdensrommet og styrke all virksomhet innen feltet på KTH har man startet et KTH Verdensromsenter der studenter under ledelse av en av Sveriges mest kompetente satellittspesialister blant annet får muligheten til å bygge en satellitt.

At Christer er veldig engasjert i verdensrommet merker man ikke bare i hans daglige arbeid ved KTH. Han har til og med skrevet en bok om sin første romreise og barnebøker der barn reiser ut i verdensrommet med sin onkel Albert, som har visse likhetstrekk med Einstein, slik forfatteren selv også har. Christer påpeker at det er viktig å være tidlig ute med å skape en interesse hos barn for naturvitenskap, fysikk og kvantemekanikk slik at de venner seg til begrep og konsept.

Vi tar sjansen på å spørre Christer, med sine to romreiser i bagasjen, bakgrunn som forfatter og en hverdag fylt med stadige møter med romfartsstudenter og da burde være en utmerket studieveileder, hva som er hans beste tips til den som vil bli astronaut.

Matte er viktig, det er basisen til alt, det former en tankestruktur som er veldig anvendelig.

Han avslutter allikevel med å si at man ikke skal miste motet om man vil bli astronaut men ikke har en medfødt legning for matematikk.

Man behøver ikke nødvendigvis være god i matte for å bli astronaut – mange astronauter har for eksempel en bakgrunn som lege.

Fakta

Navn: Christer Fuglesang

Yrke: Astronaut, Førsteamanuensis i Partikkelfysikk, Forfatter og Forsker

Tid i verdensrommet: 26 døgn, 17 timer og 38 minutter

Topp tre favorittopplevelser i verdensrommet: Vektløshet, utsikten og spacewalks

Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles