Weekly News

En skole med karakter uten karakterer

Her kan du lære uten et evig press om å prestere eller fokus på å være best. Det du vil, slik du vil og så godt som bare du kan.

De som har tatt ett år på folkehøgskole opplever gjerne å sitte igjen med venner man har for livet.

7600 elever og nesten 700 linjer på 80 skoler. Hvert år øker antall søkere til det mange kaller for verdens frieste skole.

Det er vanlig å gå på folkehøgskole rett etter videregående og folkehøgskoleåret varer i ni måneder, fra august til mai og de fleste elevene er mellom 18 og 25 år.

På folkehøgskolen er det hverken pensum, karakterer eller eksamen. Her kan du lære uten et evig press om å prestere eller fokus på å være best. Det du vil, slik du vil og så godt du kan, tar deg dit du vil. På folkehøgskole får du muligheten til å leve ut i praksis det du sitter inne med av kreativitet. Fremfor dypdykk i teori kan du utfolde deg innen et hav av muligheter. Og Klassene har som regel bare mellom 10 og 20 elever.

På folkehøgskole bor du på internat. Det vil si at du sover og spiser på skolen. På internatene bor du på eget rom eller deler rom med andre elever. Kjøkken, bad og stue deler du som oftest også med andre og måltidene inntas i spisesal. Tanken er at man lærer av hverandre i mangfoldet som oppstår når man bor sammen. Samarbeid vil oppstå når man må løse utfordringene ved å leve sammen med andre. Man må lære seg å ta hensyn og holde orden. Personligheter og meninger flettes sammen til felleskap.

På folkehøgskolen handler det om at hver enkelt skal få utvikle seg innen det man har interesse for, men også om det sosiale, som er en stor del av året. Skolene arrangerer både aktiviteter, temakvelder og turer. Du kan bruke skolenes fellesrom og undervisningsrom etter skoletid og ha tilgang på utstyr stort sett når det passer deg. Det er alltid noe å finne på, alene eller sammen med andre.

Karakterpress er noe mange sliter med på videregående. Et meningsfylt og annerledes år på folkehøgskole med masse utfoldelse og positive utfordringer gir mange en helt ny motivasjon til å ta fatt på videre studier. Etter 13 år med skolegang er det mange som trenger å la det 14 året inneholde null stress eller vurdering og krav unge opplever i dagens flinkhetskultur. Mange foreldre er nok dyktige på å se og ville gjøre noe med presset barna opplever i dag, med alt man skal være oppdatert på og delta i, men det er ikke lett å bremse utviklingen som eskalerer i vill galopp. Det holder ikke lengre å bare være skoleflink for de som vil hevde seg.

I skoleåret 2016/2017 er det nesten 7600 elever på norske folkehøgskoler. Opptaket av søkere for den kommende høsten startet 1. februar. Folkehøgskolene har ingen søknadsfrist og tar opp elever fortløpende, men noen skoler og linjer er allerede fulle.

De som har tatt ett år på folkehøgskole opplever gjerne å sitte igjen med venner man har for livet. Man blir kjent med andre som søkte av samme årsaker som seg selv, og man blir kjent på en helt annen måte enn å kun sitte i et klasserom. Man får en ny start sammen med andre fra hele landet. Man vokser på dette året. Man kan på en måte si at man blir selvstendig igjennom felleskap. Det blir tydeligere hva man vil videre.

Målinger som har blitt gjort de fem siste årene, av analysebyrået EPSI, viser at det har vært en jevn vekst med søknader seg til folkehøgskolene siden 2004, og at det går 20 % flere elever på de norske folkehøgskolene i dag enn det gjorde for 10 år siden. Målingene viser også at folkehøgskolene har de mest fornøyde elevene i Norge. Når kundetilfredsheten er på nesten 80% er dette like godt som hos noen av Norges beste arbeidsplasser. Lojaliteten står sterkt. To av tre er helt sikre på at de ville ha valgt samme skole på nytt og vil anbefale folkehøgskolen til andre.

Fakta

FAKTA

Målinger gjort av analysebyrået EPSI over de fem siste årene viser at folkehøgskolene har Norges mest fornøyde elever. Det har også vært en jevn vekst med elever som har søkt seg til disse skolene siden 2004, og i dag går det 20 % flere elever her enn det gjorde for 10 år siden.

Share this article

Journalist

Vidar Hagen

Related articles