Weekly News

Skognæringen har bruk for folk


Det grønne skiftet kommer, og bruk av treverk på nye områder har ført til at skogbruksnæringen har behov for flere ansatte enn på lang tid. Skogens betydning blir større, og næringen har rett og slett blitt trendy igjen.

– Vi hadde tidenes laveste søkertall i 2006 da bare fire personer søkte skogbruksutdanning på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Siden har det bare gått oppover, forteller fungerende leder for prosjektet «Velg Skog» Petter Nilsen. «Velg Skog» ble etablert i 2011 for å styrke rekrutteringen og å bygge omdømme.

Varierte og viktige jobber

– Er ikke skognæringen en bransje som forsvinner?

Mange har et bilde av skogsarbeideren som en ensom sliter som i beste fall har motorsag å hjelpe seg med. Det inntrykket er feil. Skogsdrift er en krevende bransje som stiller store krav til kompetanse.

– De færreste som utdanner seg i dag, ender ute i skogen med motorsag, understreker Nilsen. – Det er ikke mange som jobber slik lenger. Utgangspunktet vårt er at jobber i skogbruksnæringen er veldig varierte, og de blir bare viktigere og viktigere i framtida.

– Det grønne skiftet kommer, og skogens betydning i det grønne skiftet er udiskutabel. Det fører til at skogen har større betydning for oss enn noen sinne, og det stilles store krav til miljøvennlig og bærekraftig skogsdrift. Det betyr at man må ha kompetanse. Det handler om å forvalte skogressursene på en økonomisk, biologisk og økologisk riktig måte. Derfor er skogutdanning veldig vidtfavnende og omfatter det meste fra økonomi og administrasjon til teknologi og økologi.

Fagbrev og høyskoleutdanning

– Hva slags jobber får en etter en skogbruksutdanning?

– De som i dag jobber ute i skogen med tømmeravvirkning, de har gjerne videregående skole med fagbrev som skogsoperatører og kjører hogstmaskiner, lastbærer eller andre maskiner, forklarer prosjektlederen.

– Er man utdannet på høyskole eller universitet, så havner man innenfor forvaltning eller planlegging av skogbruk på en eller annen måte. Skogbrukssjef, skogforvalter, fylkesskogmester og planleggere er typiske jobber. En del havner innenfor forskningsmiljøene og i skoleverket. Utdanningen åpner også for stillinger innen internasjonalt arbeid og jobber innen forvaltning av utmarksressurser.

Beregninger viser at bransjen årlig trenger 40 personer med fagbrev, 25 med bachelorgrad og 25 med masterutdanning.

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles