Weekly News

Studietida – bare gøy?

Er du en av flere tusen som snart søker høyere utdanning? Eller kanskje du er godt i gang som student allerede? Å være student byr på spennende muligheter, men ikke alt er like moro bestandig. For noen vil vanskelige tanker om for eksempel ensomhet eller angst for å ikke prestere godt nok dukke opp. Det er normalt. Da er det viktig å søke støtte og hjelp der det finnes. Og hva kan du selv gjøre for å få det bedre?  

Å ha det godt med seg selv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler også om å takle det som er vanskelig i hverdagen - og anerkjenne det som er bra. Selvhjelp tar utgangspunkt i at livet er både godt og vanskelig for oss alle. Men at vi også er i stand til å mestre det som er vondt når vi bestemmer oss for å ta tak i problemet.

Så hvis du skulle oppleve at studentlivet ikke bare er gøy - hva kan du selv gjøre for å få det bedre? Med utgangspunkt i hva som er bra for deg - ikke ut fra hva du tror at andre forventer av deg? Og hvordan vet du hva som er bra for deg?


Problemer og muligheter 

Å bli student er en overgang til en ny livssituasjon. Du flytter kanskje hjemmefra for første gang, skal leve trangt både fysisk og økonomisk, få nye venner, være sosial og delta på stort og smått. Mestre uvante krav fra skolen. Få deg en jobb etter hvert. Det er fort gjort å føle at man ikke mestrer alt, og spørre seg: Er jeg god nok? Vil jeg få til alt dette? Hva skal jeg velge?

Samtidig som du er student har du også med deg livserfaringene dine, på godt og vondt. Kanskje noen av erfaringene også er vanskelige og ubearbeidet? Hvordan kan du da bruke dem som en ressurs for deg? Er du bevisst på kunnskapen som ligger i erfaringene dine? Og muligheten til å hente fram og bruke egne krefter?

Å føle usikkerhet og mangel på fotfeste er en normal reaksjon på at livet endrer seg - også i studietida. 


Start med å innrømme at noe er vanskelig   

Å håndtere problemer starter med at vi erkjenner for oss selv at vi opplever at noe er vanskelig. Av og til greier vi ikke helt å sette ord på hva det er. Men vi kan kjenne at vi ikke har det godt, at noe gjør vondt og smerter, og at vi ønsker å få det bedre. Noen ganger får det det konsekvensen at vi bruker mye energi på å unngå personer eller situasjoner som vi antar blir vanskelige. Det begrenser oss.  Hva lar du de vonde tankene gjøre med deg? Holder du fasaden og passer på at ingen avslører deg som for eksempel ensom, når de andre avtaler å gå på fest og du ikke er invitert?

Selv om du selv ikke er årsak til problemet du opplever, må du selv ta ansvar for å gjøre noe med det du opplever som vanskelig, for hvordan du forholder deg til det. Å skylde på andre hjelper ikke – du få sjelden endret på andre mennesker uansett. Du må selv ta grep for å få det bedre. Gjerne med hjelp fra andre.


Sorter tankekaoset

I hverdagen kan vi stoppe opp og tenke over hvilke reaksjoner som dukket opp når ulike ting skjedde. Bli kjent med eget problem, steg for steg. Hvorfor tenker jeg som jeg gjør? Er det mine tidligere erfaringer som er årsaken? Hva må til for at jeg skal bryte mønsteret jeg er i? 


Når tankekaoset råder kan du kanskje bruke disse spørsmålene til å sortere 



Når du har sortert, får du forhåpentlig litt bedre oversikt over hvor skoen trykker mest. Hva kan du gjøre selv? Hva kan hjelpe deg? Hvem kan du snakke med? Her og nå?

Øvelse gjør mester

For å få endring må vi bryte ut av "gamle vaner" og skape nye. Ta en ting om gangen og finne ut hvilken støtte vi eventuelt trenger av andre for å gå videre. Det tar tid å bli god, og noen ganger bommer vi. Det er lov. Det er derfor viktig å øve – og å lære av å feile selv om det er ubehagelig.
Vi kan øve alene eller sammen med andre. Det er lurt å øve sammen med noen vi er trygge på. Hvem kan jeg snakke med om det jeg opplever som et problem? På skolen, i nettverket mitt eller med annen hjelp? 


Snakke med andre? 

Noen har gode venner eller familie de kan snakke med. Andre har ikke det, eller ønsker ikke å dele sårbarheten sin med familie og venner. Kanskje er det godt med et alternativ, noen som ikke kjenner deg og historien din så godt? Noen som er mer "nøytrale". Kanskje en selvhjelpsgruppe er en mulighet for deg?
Erfaring viser at mange opplever å håndtere problemene bedre ved å gå i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke sikkert problemene nødvendigvis blir borte, men det å snakke med andre som også sliter kan gjøre at du får sortert noen ting, lagt bort andre ting og bestemt deg for de tingene du kan og vil gjøre noe med. I gruppa får du støtte i denne prosessen.

Ulike selvhjelpsgrupper

Det finnes ulike selvhjelpsgrupper. Noen selvhjelpsgrupper er diagnoserettet, har samme problem og blir ledet, mens andre grupper består av mennesker med ulike problemer og leder seg selv (selvorganiserte selvhjelpsgrupper).  
En selvorganisert selvhjelpsgruppe er gratis og det kreves ingen henvisning. Her møter du andre som også har et problem de ønsker å gjøre noe med, og som kan kjenne igjen følelsene du sliter med. Du er ikke alene, selv om det ofte føles sånn. 
En selvhjelpsgruppe er nyttig, uavhengig av type og det er ulikt hva som passer for den enkelte.

Hvis du ønsker mer informasjon kan du ta kontakt med:  

Studenthelsetjenesten på ditt studiested. Mange studenthelsetjenester har ulike grupper å delta i, det kan være grupper for deg med angst, spiseproblematikk, eksamensangst, depresjon og ensomhet. 

Selvhjelp Norge 

Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet etter Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168). Vår oppgave er blant annet å spre informasjon og bidra til oppbygging, utvikling og forankring av selvhjelpsarbeidet lokalt. Selvhjelp Norge har hovedkontor i Oslo og 7 distriktskontorer. Les mer om selvhjelp på selvhjelp.no.

Fakta

Selvorganisert selvhjelp er en grunnleggende forståelse, og tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Det handler om å bevisstgjøre egne tanker og holdninger, og styrke sine evner og muligheter til å delta i egen mestringsprosess. Selv ta ansvar for egen livssituasjon. Hver og en av oss har erfaringskunnskap om eget livsproblem, og vi har egne ressurser vi kan bruke for å få det bedre. Selv om vi ikke er skyld i problemene vi kjenner på kroppen, så har vi ansvaret for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige. 


Share this article

Journalist

Hans-Peter Öhman

Related articles